Jeg vet hva du følte nå
Vet hvordan ensomheten spiste deg opp innenfra
Skjønner hvorfor du sa farvel
Hvordan kan denne smerten noensinne forsvinne?
Hvordan kan jeg klare å se meg selv i øynene igjen, så svakelig som jeg er nå?
How can I stop pushing them all away to merge into the blackness that flowed from your soul and into mine?
I am so alone
I know you would be here
But it seems you were the only one
And as the days pass I realise that it will never be OK
I will always have that wound right in the depth of my heart and it will sting every time someone leaves
Too many have left me now
Way too many
Hvordan skal jeg klare å reise meg opp igjen?
Hvordan skal jeg klare å gå ut i verden igjen?
Hvordan skal jeg klare å forholde meg til dem igjen?
Jeg vet han ikke sviker med vilje, men allikevel er det det største sviket
Jeg trodde at i hvert fall han kom til å være der
But I was mistaken
And as the fool I am I keep falling
Wondering if I should hold on to the person pushing me further down
Wondering if it’s my mind making it all up or my eyes trying to blind me
Love, send me an angel
For without you I am emptier than ever
And all my strongholds fail
And I am left alone in my emptiness
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar