En Engel I Snøen (Gammlet Dikt)

En engel I snøen – hun ser så uskyldig ut
Egentlig bryr jeg meg ikke
Egentlig tenker jeg ikke
Et stykke evighet forsvant med øyeblikket

Så vant til å se deg patetisk
Vant til å se deg død
Levende, strålende, lykkelig?
Egentlig bryr jeg meg ikke

Egentlig, egentlig. For et vakkert ord!
I used to love you
Meg hadde du aldri, kjære
Meg kan du aldri få heller

Det var jeg som var engelen I snøen
Engelen med de istykkerrevne vingene og den blodige nesen
Jeg hadde falt fra hustak og rennesteiner
Ingen skade er større enn den jeg etterlot meg

Du hvisket gode ord til meg og helte syre I sårene
Jeg var så ensom, min fortids elskede

En drøm jeg håpet en gang ville bli sannhet
Et ønske om fred og kjærlighet
Hvor ble illusjonen av?
Når skjønte jeg at du ikke var min prins?
Hvor er han hvis prinsesse jeg er?

Død, død, død
Din skjønnhet var det bare jeg som så
Ung, dum og uvitende
Eldgammel, klok og evig
Jeg tok deg og har deg for alltid. Uansett
Jeg eier deg for evig tid
Jeg var ikke din ett sekund.

Og vet du hva?
Jeg elsket deg aldri.