Jeg Er En Sol (Gammelt Dikt)

Jeg er en sol, mørk av smerte
Den går ned I vest og jeg smiler
Musikken synger til meg, en taus Tuomas
En pause, endelig
Hvorfor så trist, lille tre? Hvorfor gråter du?
Verden er jo så vakker!

Ingen blomster, ingenting er lenger grønt
Brunt er så vakkert! Himmelen er født!
Tenk at døde planter kan bringe slik lykke!
Tenk at døden kan være så vakker!
Den ene død er den andres brød, sa de, og tenkte på næring
Men sjelen får næringen sin fra døden den og

Å, hva skulle jeg gjort uten døden hengende over meg?
Hva skulle jeg gjort med en eviggrønn jord?
Det lyser grønt og rødt om hverandre, livet går så fort

Du vokser, vokser I evigheten og I døden
Visne, visnet for å bli grønn igjen
Lille føniks, spre dine vinger
Du er atter gjenfødt
Lyset brenner og du har aldri vært vakrere
Stått opp fra asken og inn I lykken

En dag kommer døden atter tilbake, men jeg frykter ikke
Jeg gleder meg til igjen å dø, igjen bli gjenfødt

Å, se på de grå skyer!
Se på himmelen, se på de visne blader!
Ingen lykke er større enn den jeg finner I høsten
Ingen lykke er bedre enn den første, siste og evige

Kom, grønne død, komme, svarte liv
Jeg frykter ikke lenger
For jeg er død og levende og jeg er lykkelig

Borte

Død

En evig sirkel av smerte og glede
Ingenting er vakrere
Ser dere ikke at livet skal gå I sirkel?
Ser dere ikke at sorgen jeg en gang bar er vakker, buktende og skjellete, full av angst og tårer?
Hva skulle jeg ha gjort uten deg?
Høsten, høsten
Våren vil kommer, men jeg venter ikke på den
Noe så vakkert som dette kommer aldri tilbake
Det varer evig I forandringens navn

Å, høst, vinter, vår, sommer!
Som jeg elsker deg!
Hvordan kunne mitt liv være vakkert om det var kjedelig?
Lykke, lykke, du er alltid her
Sammen med smerten er du min beste venn
Jeg elsker deg, elsker deg, elsker deg!

Stillheten gir meg mot til å skrike
Jeg uler til månen dens siste skrik
Aldri var du mer ensom
Aldri var du mer I ett med meg

Å, mor, du som aldri var der
Å, far, du som var der for mye
Jeg tilgir verden, for den kan ikke tilgis
En gang må dere åpne øynene for kloakkens ynde

Smerte, glede, enn sunn forråtning

Jeg lever.